Innholdet av silisium i jordskorpen er nest etter oksygen, og utgjør 26,3 % av den totale massen til jordskorpen. Det er et element med halvledende egenskaper. Silisium er ganske aktivt, og det er ikke noe fritt silisium i naturen. Silisium er hovedsakelig tilstede i form av et silikatmineral eller silika kombinert med oksygen. I likhet med karbon kan silisium også danne kovalente forbindelser med høyt smeltepunkt og høy hardhet med visse ikke-metalliske elementer, hvor silisiumkarbid og silisiumnitrid er typiske representanter.
Silisiumkarbid, ofte kjent som silisiumkarbid, lages vanligvis ved å blande elektrisitet med silisiumdioksyd og koks. Silisiumkarbidkomponenten er SiC, som viser farger som grønt, svart og gult på grunn av urenheter. I henhold til fargen er industrien delt inn i grønt silisiumkarbid og svart silisiumkarbid. SiC-innholdet er henholdsvis større enn eller lik 99 % og 98,5 %. Silisiumkarbid er en kovalent bindingsforbindelse med sterk interatomisk binding, høyt smeltepunkt og høy hardhet. Høy styrke og lav ekspansjon, høy termisk ledningsevne, høy elektrisk ledningsevne, sterk kjemisk stabilitet, og derfor et godt ildfast råmateriale. Men i en oksiderende atmosfære oksideres silisiumkarbid lett, og først når det dannes en beskyttende film av SiO2 kan oksidasjonen bremses.
Molekylformelen til silisiumnitrid er Si3N4, og krystallformen har både -form og -form, som begge er sekskantede. Silisiumnitrid er grått, med et Si3N4-innhold på 98,5 % og fritt silisium på 1,5 %. Smeltepunktet er 1900 grader C (sublimasjonsdekomponering), høy styrke, lav termisk ekspansjon, seighet, sterk korrosjonsbestandighet. Silisiumnitrid oppnås ved å nitrere silisiumpulver med nitrogen og sintre det. Hovedsakelig brukt i avanserte ildfaste materialer.
Gjennom introduksjonen av informasjonen ovenfor kan vi ikke bare tydelig forstå forskjellen mellom silisiumnitrid og silisiumkarbid gjennom analyse og oppsummering, men også utdype din forståelse av silisiumkarbid og silisiumnitrid.
